Reidun Signora, født Sivertsen
&
Odd Westgård

mor og far til Karin, Dag og Bente
mormor og morfar til Monica og Vibeke
farmor og farfar til Marius
oldemor og oldefar til Ida Marie, Birk, Matilde og Syver
tippoldemor og tippoldefar til Signe

12 - Reidun og Odds liv sammen

Ringene til Reidun

Reiduns månedskort i 1966  
   

Fra bladet til Røde Kors –
Over alle grenser nr. 1/1968:


Studenterlue


Men Odd startet også med å lage drosjepunger – noe som ble veldig populært blant drosjesjåførene!
   


Passet til Odd – utstedt 27. september 1968.

   
Faren til Reidun døde 30. oktober 1965
og Reidun overtok bilen til faren.

Dette er IKKE den Folkevognen som
Reidun arvet, men den er av samme
type model (1957) og farge.

Hun tok sertifikat helt i slutten av 1960. Bilen og sertifikatet ga henne en annen mobilitet, men jeg tror ikke at hun var fullt fortrolig med å kjøre bil på egenhånd.

Reidun og Karin tok en tur til Trondheim for å besøke tanten til Reidun og kusinene hennes. Det begynte å regne og da vi kom til Heimdal utenfor Trondheim så oppdaget vi at det var kommet masse vann inn under føttene våre i forsetet – det kom så mye vann at vi var nødt for å stoppe og kjøpe mage gulvkluter for å tørke opp vannet for å klare å kjøre videre. Det var en hyggelig tur og vi kom oss hjem igjen uten å oppleve mer vann under føttene inne i bilen.

Etterhvert så ble denne bilen byttet ut med en annen bil.

 

Fra Vårt land 9. mai 1970:


Anna Elisabeth Westerlund bodde i den samme gata som skomakerverkstedet var. Hun var en hyppig gjest inne på verkstedet – hun syntes det var hyggelig å ta en prat med skomakeren og folk som var der. Hun skrev diktet (nedenfor) som hun ville at Odd skulle ha på veggen. Men …. Etter hvert syntes Odd at hun ble en litt slitsom gjest – muligens fordi hun snakket mye om de synske evnene sine!

Wikipedia: Anna Elisabeth Westerlund (1907–1995) var en norsk kvinne som påstod hun var klarsynt. Hun var ofte å se i norske ukeblader, slik som Allers der hun hadde en fast spalte, og i Hjemmet. Hun ble landskjent etter at hun i 1968 utgav boka Synsk.

 

Odd var statist i i filmen En dag i Ivan Denisovitsj' liv som ble spilt inn i 1970.

Filmen ble bygget etter boka som var skrevet av Aleksander Solsjenitsin – og den handlet om en fangeleir i Sibir der håndverkeren Ivan sitter - dømt til 10 års straffearbeid. Han er ribbet for alt som gjør livet verd å leve. I den brutale fangetilværelsen, stadig utsatt for overgrep, prøver han å mestre den hårfine balansen mellom å bevare sin selvrespekt og å unngå straff. Under disse harde vilkårene vokser likevel vennskap fram mellom fangene og de støtter og hjelper hverandre mot overmakten.

Odd og flere andre fra Krigsinvalideforbundet ble kontaktet av filmsettet. Når det gjaldt Odd så var de i utgangspunktet haltingen / skrittene hans filmfolkene var opptatt av.

Han fortalte at han ikke var til å kjenne igjen på lerretet. Jeg har sett filmen, men kjente ikke igjen hverken skritt eller Odd. Opptakene der han var med ble tatt på Jar mens øvrige deler av filmen ble spilt inn på Røros. Og han syntes det var en spennende opplevelse å være med.

Boka

Filmen

-----

Forrige side | Neste side

Tilbake til innholdsfortegnelse

Slektshistorie oppsporet og nedtegnet av Karin Westgård Saltveit