11 - Reidun og Odds liv sammenOdd og Reidun lette i lang, lang tid etter en tomt der de kunne bygge hytte. Vi reiste rundt på store deler av Østlandet. Det var viktig for Odd å finne en tomt som han kunne kjøre fram til hytta. Og sommeren 1957 kom de over tomta ved Vansjø. Den var eid av familien Jonsrud – som fremdeles eier det meste av jord og skog i området.
I første omgang fikk de bare kjøpe en del av den nåværende tomta – den delen som lå nærmest vannet, men med tillatelse il å kjøre helt fram. Det gikk en liten bekk på tvers der veien ble lagt, men her la Odd en liten bro over. (Denne bekken ble fylt igjen noen år senere.) Da neste generasjon Johnsrud overtok jord- og skogeiendommene så fikk Odd og Reidun kjøpe tomta slik at de da fikk en tomt helt opp til veien.
Lillehytta ble satt opp samme høsten og her sov vi alle sammen inntil det ble bygget videre neste sommer. Og våren 1958 startet planleggingen av et soverom til, kjøkken og stue – her er Odd med Bente på armen.
"Gammelstu" ble senere bygd ut med vedskjul mot skogen, "Gammelstu" ble utvidet – også mot skogen - og det ble satt opp garasje og en utedo i forlengelsen av "Gammelstu".
Inne i garasjedelen hadde Odd satt opp et platå der han hadde et lite verksted (bak vinduet til høyre)
Odd var en forfengelig mann og likte å sitte i sola – så han ble jo også ganske så mørk brun på kroppen utover sommeren, Men han klarte ikke å ligge på magen etter at han ble skadet under krigen – så han ergret seg over at han ikke ble brun på ryggen, Han fant en løsning – og det var at han hugget ved – og han hugget ved – så ble han brun der også!
Det ble mange vedstabler til tørk før det ble stablet fint inn i vedskjulet. Så ble mellomrommet mellom Lillehytta og stua bygget inn med en dør i hver side og hytta ble utvidet med et stort kjøkken ( dette skjedde ca. i 1967 ):
Den siste utvidelsen av hytta var et tilbygg utenfor mellomgangen og hvor det ble laget et aldri så lite toalettrom – det ble en befrielse å slippe å gå ut til utedoen!
Vi satte ofte ut fiskegarn om kvelden og hentet dem inn igjen om morgenen. Det vi fikk mest av var fisken Brasme – en fisk som var full av ben og smakte mye – så den ble ikke brukt til mat. Men fisken Gjedde derimot – var Reidun veldig flink til å lage gjeddekaker av. Men dette var ikke en ufarlig fisk å dra inn i båten – den hadde kraftige kjever og tenner som gjerne kunne klippe av en finger eller arm – lenge etter at den var død – så da brukte vi stort sett en kleppe for å hale den om bord i båten og passet nøye på at den ikke skulle klare å komme seg opp fra fiskebalja!
----- Tilbake til innholdsfortegnelse Slektshistorie oppsporet og nedtegnet av Karin Westgård Saltveit |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
