Reidun Signora Westgård, født Sivertsen

mor til Karin, Dag og Bente
mormor til Monica og Vibeke
farmor til Marius
oldemor til Ida Marie, Birk, Matilde og Syver
tippoldemor til Signe

05 - Reiduns barndom og fram til hun gifter seg

En oversikt over de forskjellige stedene Reidun bodde de første årene sine:

Slik ser det ut i Biskop Darres gate i 2011. Det blå huset – med hvite tegninger på – er nr. 10, så nr. 6 der Reidun bodde må ha ligget på høyre side av dette bildet. For øvrig – det blå huset / nr. 10 er det huset som Håkon Gullvåg og Håkon Bleken lagde denne utvendige veggdekorasjonen i 1997 i protest mot Trondheim kommunes planer om å sanere området

Og slik ser Biskop Darres gate 6 fra den
andre siden. Bildet ble tatt av Dag da han
var i Trondheim i 2013.

Gul stjerne viser hvor Gregus gate er | Rødt markeringsmerke viser hvor Innherredsveien 69 B er
Rød stjerne viser hvor Wesselsgate 18 er | Grønn stjerne viser hvor Biskop Darres gate er

Reidun gikk i sju år på Lilleby skole.
Bildet til høyre er tatt ca. 1915.

Skolen lå i et område hvor det bodde arbeiderfamilie – og det var mange familier som hadde det vanskelig økonomisk.

Lademoen – området der skolen lå – har et eget historielag i dag og her finnes mange bilder og historier fra området.

Blant annet:

"Det var stil over ting før i tida. Mens elever i dag straffes med tilsnakk og anmerkninger ble det ris og slag på fingrene om noen ble tatt for noe. På Lilleby og andre skoler fantes ikke mindre enn en en journal, hvor man til og med skrev ned hvem som utførte straffen samt hvem som var til stede og bevitnet. "Straffeprotokol", Lilleby skole 1915-1931 kan fortelle om 2. klassingen som i løpet av én uke ble straffet to ganger for tyveri/innbrudd . Straffen var fire slag "på enden". Ellers er "skulk" en gjenganger i protokollen tett fulgt av "slet opførsel", "løgnaktighet", "dovenskap" og "sprunget hjem", som igjen ble etterfulgt av 3-5 "slag på enden". Av og til står det anført at noen har blitt tatt for tyveri av politiet, men at skolen måtte forestå bestrafning. Å kaste "sneball i nakken på en herre utenfor skoleporten" ble belønnet med tre slag "på enden".

Sikkert en og annen tragedie mellom permene her.

I heftet til Berit Austeng er det beskrevet at en elev ble truet med straff en vinter grunnet fravær. Grunnen viste seg å være at faren til gutten hadde blitt frisk etter langvarig sykdom, og at han nå trengte skoene selv. Så Skofondets berettigelse var ikke bare "lausprat". NB! Med ett unntak - bare gutter i løpet av 16 år.

En mann som ble født i 1914 forteller:

"På Lilleby skole var det noe som het "å stå strambukk". Eleven måtte bøye seg fram og så brukte læreren pekestokken og smelte i vei. Jeg hadde en gymnastikklærer. Han hadde det med å ta øreflippen og løfte gutten etter til han sto på tå. Ofte gikk det så hardt ut over øret at blodet kom. Vi hadde også en lærer som tok strupetak. Han tok tommel og pekefinger under strupen og så vred han rundt skinnet. Han sto i menighetsrådet. Det var en avstraffelse som gjorde at mange elever hatet skolen og var så glad når de sluttet.

Men lærerinna mi på Lademoen skole var menneskelig, hun tok klassen med på tur. Da kjøpte hun den største sirupskaka hun fant, og meierismør. Så delte hun sirupskaka i porsjoner til alle med meierismør på."

--------------------

Berit Austengs "Sosiale forhold ved Lilleby skole 1911 – 1921" sier mye om det. Hun har samlet data om Lilleby skole første år, og samlet disse i en svært interessant rapport. Her er noen smakebiter:

Det er ikke foretatt grundige statistiske undersøkelser om hvem som bodde på Lademoen fra århundreskiftet og frem til krigen. Vi kan få et innblikk ved å se på Lilleby skoles tall. Hvem var foreldrene? Ledigheten var jevnt over stor i Østbyen, men følgende yrker er oppført under "Foresatte":

Menn:

kaiarbeider, ølkjører, reisende, repslager, bergmand, klinker, tjener, høvelmester, kjedelsmed, snekker, bakersvend, stryker, vintapper, forgylder, bybud, graver, sildesjauer, bedstemand, repslager, garver, vedhugger, kobberslager, stenarbeider, bordskriver, barberer, domkirkearbeider, bruspakker, jernstøber, løsarbeider, skredder, sjauer, sporskifter, vognmand, bødtker

(Faren til Reidun var sementstøper i 1923 – da han giftet seg på nytt, så det er mulig at han
måtte droppe kystskipperyrket i noen år for å ta hånd om barna sine etter at moren døde.)

Kvinner:

kone, enke, pike eller "fraværende fra hjemmet hele dagen".

Sykefraværet på Lilleby var fra starten verst i byen. Jentene varierte mellom 6 og 9 prosent, og guttene noe mindre. Dette hadde nok flere årsaker, noen måtte pleie syke familiemedlemmer, egen sykdom, manglende klær/sko. Spanskesyke, difteri, lungebetennelse etc. går igjen. Instruks for vaktmester var at temperatur om vinteren skulle være 14 grader... Over 30% av elevene på Lademoen og Lilleby skoler hadde utøy i en telling fra 1919. Skofond – i 1919 var det på drøyt 1900,-. Også tilskudd fra Trondhjem Brendevinsamlag med kr. 1000,-. 1915: 30 % får offentlig bespisning på skolen, mens Bispehaugens tall er 3%.

-----

Forrige side | Neste side

Tilbake til innholdsfortegnelse

Slektshistorie oppsporet og nedtegnet av Karin Westgård Saltveit