4 - Odds barndom og fram til han gifter seg
Det at de fikk ølrett må jo også bety at de brygget sitt eget øl.
Vann måtte de hente fra brønnen – året rundt - og for å komme til utedoen så måtte de krysse tunet – også året rundt. Og alle som bodde på gården måtte hjelpe til med alt gårdsarbeidet, dyreholdet og skogsarbeide – også Odd. Odd betraktet bestandig Hirkjølen som sitt hjem og han var svært glad i sin bestemor. Onkel Søren ble også en viktig del av livet hans. Odd har fortalt at Anders Fosvold var læreren hans lærer - Fosvold har skrevet "Bygdebok for Stor-Elvdal I og II" hvor det står skrevet mye om slekten. Fosvold var bosatt på Atna skole og det var jo også her Odd fullførte 7 års skolegang.
Men vitnemålet til Odd er underskrevet av F. O. Tuxen Borlaug fra Bjørå skole. Dette kan jo virke litt underlig, men jeg har forslag til noen teorier: For det første så tror jeg aldri at det var offisielt at Odd bodde på Hirkjølen – dette ble nok først "oppfanget" av kommunen sist på 1920-tallet. Hirkjølen tilhørte ( og gjør fremdeles ) Gudbrandsdalen/Ringebu og skolekretsen var dermed ikke Atna/Stor-Elvdal – disse skolekretsene lå i forskjellige fylker. En annen teori er at Bjørå skole og Atna skole var i samme skolekrets – og at Anders Fosvold reiste rundt til tre skolene i området. Odd startet jo på Bjørå skole og fortsatte på Atna skole. Årsaken til min teori er at det er nærmere to mil fra Hirkjølen til Atna og ca. èn mil fra Atna til Bjørånes. Odd fortalte jo selv at han gikk èn uke på skolen og bodde på skoleinternatet – og så var han hjemme i 14 dager. Men så ble det en diskusjon om Odd skulle gå på skole i Østerdalen eller Gudbrandsdalen - den korteste og letteste veien var dog til Atna i Østerdalen. Det finnes en liten avisnotis om dette som Hamar Arbeiderblad trykket på nytt 12. mars 1988.
I artikkelen fra 1988 står det at det hadde vært en brevveksling mellom skolestyrene i de to skolekretsene om hvem som hadde ansvaret for skolegangen til denne gutten. Odd ble plutselig kalt for Odel - Odd ble aldri adoptert av onkel Søren – det var heller aldri meningen – MEN han fikk fortsette på skolen på Atna. I januar 1928 så gikk Odd det siste året på Folkeskolen, så det var neppe nødvendig med noen lang diskusjon.
Jeg har sett et bilde av en klasse fra Atna skole med en kvinnelig lærer som het Johanne Tuxen Borlaug, så det kan jo ha vært flere lærere i skolekretsen. Han har fortalt at en vinter som Søren, onkelen hans, kom for å hente han hjem fra skolen på Atna, så var det utrolig kaldt. Odd frøs på ørene og onkelen gned på ørene hans med vottene sine. Men det var altså så kaldt at ørebrusken fikk en knekk, og Odd hadde en bøy på dette øret resten av livet. ----- Tilbake til innholdsfortegnelse Slektshistorie oppsporet og nedtegnet av Karin Westgård Saltveit |
Søren og mormor Johanne fikk ølrett – det vil si at de hadde lov til å servere folk og ta betaling for mat og øl. Det var turister og bygdefolk som kom på besøk – det var gjestfritt og hyggelig å komme innom Hirkjølen. Kanskje de også hadde betalende overnattingsgjester.
Det var ikke noen form for elektrisitet på Hirkjølen på denne tiden, men de hadde telefon. Telefon kom til Hirkjøen på 1800-tallet. Ledningen var først montert i trærne oppover i lia.
